I denne imponerende forestillingen fanger kunstneren en livlig scene ved kysten der fiskere interagerer med båtene sine under en strålende blå himmel. Handlingen utspiller seg med båter som glir grasiøst over de glitrende bølgene, seilene deres svulmer majestetisk i den milde vinden; en visuell symfoni som snakker om harmonien mellom mennesket og naturen. Figurene, med sine livlige, solbelyste hudtoner, uttrykker en dyp forbindelse til havet; ansiktene deres er fylt med gleden og kampen som ligger i arbeidet deres. Denne fengslende komposisjonen tiltrekker betrakteren og vekker lydene av bølgene som slår mot skroget og de fjerne ropene til måker.

Fargepaletten er slående og nøye anvendt, full av myke blandinger av cerulean, hvit og toner av oker. Lysstyrken til seilene ser ut til å sprette av det kalde blå vannet, og skaper et spill av lys og skygge som vitaliserer scenen. Måten lyset danser over overflaten av bølgene er spesielt fengslende, og illustrerer kunstnerens mesterlighet i å fange den naturlige verden. Historisk sett plassert mot slutten av 1800-tallet, gjenspeiler dette verket den økende interessen for naturalisme og fremstillingen av hverdagsliv, og vekker nostalgi for enklere tider langs kysten av Spania—alt imens det viser Joaquín Sorollas karakteristiske teknikk i å skape livlige inntrykk av lys og bevegelse.