I denne livlige komposisjonen bryter en bukett med blomster ut fra en markant blå vase, som fanger oppmerksomhet med sine livlige farger og energiske penselstrøk. Blomstene ser ut til å danse over lerretet; myke rosa, kremete hvite og livlige grønne farger veves sammen og skaper en behagelig visuell rytme. Bakgrunnen, fremstilt i varme gule og dempede svarte farger, tjener til å heve buketten, og gjør at den skiller seg levende ut mot de mørkere toner. Her kan man føle livets puls—det er en forventning i måten kronbladene åpner seg, hvisker om løfter om glede og varme.

Penselstrøkene virker løse, men har en hensikt; linjene ser ut til å flyte, og gir blomstene en følelse av spontanitet. De kontrasterende gule nyansene i bakgrunnen tilfører en glad energi, og forsterker verkets emosjonelle påvirkning. Cuno Amiet's evne til å blande abstraksjon med representativ kvalitet er beundringsverdig; han fanger essensen av blomstene uten å bli for bokstavelig. I stedet for bare å skildre flora, inviterer Amiet seerne til å oppleve en følelse—kanskje nostalgi eller trøst. Dette tidsriktige verk από το 1954 gjenspeiler kunstnerens vedvarende interesse for natur, samtidig som det henviser til en tradisjon av stilleben som feirer skjønnheten i det hverdagslige.