Scenen utfolder seg med en påtakelig følelse av bevegelse og menneskelig drama; en prosesjon slynger seg gjennom et solfylt landskap. Kunstneren bruker mesterlig et løst, ekspressivt penselstrøk, som gir figurene en dynamisk og nesten rastløs kvalitet. Vi kan nesten høre skrapingen av føtter og mumlingen i folkemengden. Komposisjonen leder øyet mot en fjern by; en mørk masse av bygninger. Fargepaletten er jordnær; dominert av oker, brunt og dempede grønne farger.

Den emosjonelle virkningen er dyp; den snakker om tro, kamp og kanskje vekten av historiske hendelser. Den historiske konteksten er avgjørende; den ble skapt i en tid med uro, preget av krig og sosial uro. Den kunstneriske betydningen er ubestridelig; den fanger essensen av en avgjørende periode med rå ærlighet og gripende observasjon. Det er et glimt inn i en verden som sliter med sin skjebne. Dette stykket er et vitnesbyrd om kunstens varige kraft til å fange den menneskelige erfaringen, og en mesterklasse i å formidle dybde og følelser gjennom de enkleste midler.