Dette rolige landskapet fanger den milde roen etter en høstregn, gjengitt med en myk impresjonistisk berøring. Paletten med myke grønne, oker og dempede blå toner gir liv til landskapet. Himmelen, fylt med bleke, spredte skyer, antyder at stormen er på vei bort, med et lys som mykt sprer seg over scenen. Trær i ulike stadier av høsten rammer inn komposisjonen, med blader som danner et mosaikk av falmede grønne og varme gule og brune nyanser. Penselstrøkene er lette og livlige, hvert strøk skaper en glitrende tekstur som minner om jordens fuktighet og luftens friskhet. To små figurer i mellomgrunnen tilfører en rolig menneskelig tilstedeværelse som forankrer landskapet uten å forstyrre den fredelige harmonien.

Komposisjonen flyter mykt fra trærne i forgrunnen mot den fjerne horisonten, hvor landskapet mykner til et grønt område under en vidstrakt himmel. Denne balansen mellom jord og luft, detalj og mykhet, inviterer betrakteren til å stoppe opp og puste inn den fredelige atmosfæren. Det subtile samspillet mellom farge og lys formidler et nostalgisk, nesten meditativt sinn, som reflekterer kunstnerens dype forbindelse til naturen og den flyktige skjønnheten i det daglige landlige livet. Verket ble skapt tidlig på 1900-tallet og er et vitnesbyrd om impresjonismens varige appell til å fange flyktige øyeblikk av naturlig prakt.