Dette strålende stillebenet fanger en frodig bukett med peoner og falsk appelsinblomst, som blomstrer livlig ut av en delikat malt keramikkvase. Kunstnerens penselstrøk er en livlig dans av korte, teksturerte strøk som bygger rike lag med farge og lys, og skaper en merkbar dybde og mykhet. Komposisjonen fokuserer på blomsteroppsatsen, som sprer seg naturlig og noe villt mot en dempet, jordnær bakgrunn som synes å vibrere med subtil varme. Paletten balanserer dype røde og grønne toner med innslag av kremhvit og blått, og fremkaller en følelse av friskhet og vitalitet.

Den emosjonelle virkningen av dette verket er en stille glede – en feiring av naturens flyktige skjønnhet fanget i en intim, hverdagslig setting. Malt i 1878, reflekterer stykket kunstnerens impresjonistiske følsomhet, som vektlegger inntrykket av lys og farge fremfor detaljert realisme. Blomstene ser ut til å svaie forsiktig i en usynlig bris, og inviterer betrakteren til å komme nærmere for å nyte deres delikate duft og øyeblikkets rolige nåde. Dette maleriet har en spesiell plass i kunsthistorien for sin ømme skildring av stilleben, som blander levende uttrykk med meditativ ro.