Maleri omfavner seeren med varme gjennom sin skildring av frodige anemoner som sprudler ut av en rund grønn vase. De livlige, men myke nyansene av oransje, rosa og krem harmoniserer vakkert på lerretet, og viser Renoirs kjærlighet for å fange naturens skjønnhet. De løse, uttrykksfulle penselstrøkene fremkaller en nesten taktil tekstur, og inviterer deg til å strekke deg ut og berøre kronbladene, og gir scenen en følelse av hast og liv. De mettet fargene tiltrekker ikke bare øynene, men vekker også følelser, som om disse blomstene var en omfavnelse av våren, og fremkaller følelser av glede og ro i sin flyktige skjønnhet.

Komposisjonen er nøye planlagt, med vasen komfortabelt plassert mot en subtil, varm bakgrunn som lar blomstene eksplodere i sin festlige dans. De myke bevegelsene til kronbladene antyder en lett bris, noe som øker den organiske følelsen av maleriet. Renoirs teknikk slører effektivt grensene mellom abstraksjon og realisme; blomstene er gjengitt med tilstrekkelig detalj til å være gjenkjennelige, men er malt med en slik flyt at de nesten synes å smelte sammen. Denne samspillet mellom farge og form fungerer som en hyllest til livets flyktige natur, og fanger et øyeblikk som er både gledelig og forbigående. I en historisk kontekst står dette verket som et strålende eksempel på impresjonismen og gjenspeiler kunstnerens ønske om å fange essensen av et tema fremfor dets nøyaktige detaljer.