Dette livlige stillebenet spruter av liv gjennom sin glade fremstilling av solblomster, feiret for sine rike teksturer og dynamiske former. Blomstene er arrangert med en nesten tilfeldig eksuberanse, hodene deres svaier i forskjellige retninger, hver med sitt unike uttrykk. Van Goghs dyktige penselarbeid fanger ikke bare de forskjellige nyansene av gult, men også skygger som danser over kronbladene, og vever et intrikat teppe av lys og dybde. Det føles som å føle varmen fra en solfylt dag; du kan nesten høre den myke raslingen av kronblader i en lett bris.

Bakgrunnen stråler med en lys gul farge som omgir solblomstene som om det var selve sollyset. Det er umulig å ignorere de rå følelsene som strømmer fra dette verket—solblomstene står sterke, til tross for at noen kronblader faller av, og legemliggjør en lengsel etter bedre dager. Fullført i kunstnerens studio i Arles, er dette stykket en refleksjon av Van Goghs søken etter skjønnhet og komfort i naturens livfulle farger, og representerer et viktig øyeblikk i kunsthistorien der paletten skiftet til å bruke dristige, uttrykksfulle farger. Det inviterer betrakterne til å feire skjønnhet, samtidig som de tenker over livets forbigående natur, noe som gjør det til et tidløst kunstverk.