Dette kunstverket viser et rolig, men levende panorama av landskapet, fanget i Van Goghs karakteristiske skisse stil. Scenen domineres av et par virvlende trær, hvis buede stammer antyder en dans i vinden; de gir en følelse av bevegelse, gir liv til de rolige feltene. Huset i bakgrunnen tilfører dybde, den enkle, uredde strukturen fremhever det harde arbeidet til de nærliggende bøndene. Du kan føle varmen fra solen i ansiktet ditt når de jordiske tonene går fra lys brun til myke grønne, hver penselstrømmer er et ekko av naturens fredelige skjønnhet.

Van Goghs nyanserte bruk av linjer skaper tekstur og detaljer i dette verket, og gir en dyp følelsesmessig resonans. Her gir den rytmiske arrangementet av de tilberedte feltene, nesten som et teppe lagt over jorden, en følelse av mønster og orden i livets kaos. Bøndenes silhuetter, insisterende silhuetter mot den åpne himmelen, symboliserer ikke bare deres arbeid, men også en forbindelse til jorden—et evig bånd. Dette stykket er faktisk ikke bare en representasjon; det er en fengslende påminnelse om den enkle, men dype skjønnheten i landlig eksistens, sammenvevd med kunstnerens egne erfaringer i Arles, hvor han søkte trøst og inspirasjon i det omgivende pastorale livet.