Scenen som er avbildet er et flyktig vinterlandskap, omsluttet i et mykt snøtrekk. Roligheten i omgivelsene er håndgripelig; de dempede hvite og kjølige blå fargene skaper en rolig atmosfære, kun avbrutt av silhuetten av rustikke hytter, hvis konturer sakte smelter sammen med den snødekte bakgrunnen. Monet sin teknikk her er i hovedsak impresjonistisk – penselstrøkene er løse og flytende, og fanger ikke bare det visuelle, men også essensen av en snødekt dag i Giverny. Hver penselberøring vekker en følelse av ro, og transporterer seerne inn i vinterens stillhet.

Når jeg ser på kunstverket, føler jeg meg tiltrukket av dette fredelige øyeblikket, og forestiller meg stillheten som følger med den nyfallede snøen. Fargepaletten skaper en friskhet, som om jeg kan føle kulden i luften. Det er nesten en drømmende kvalitet; landskapet virker eterisk, som om det eksisterer i en verden litt adskilt fra virkeligheten. Monets evne til å formidle atmosfære over detaljer er en feiring av naturens skjønnhet, og her inviterer han oss til å oppleve den stille sjarmen av vinteren gjennom hans øyne.