Kunstverket fanger en rolig kystscene, der den myke interaksjonen mellom figur og natur står i sentrum. Med steinete utløp malt i lyse rosa og oransje strøk, inviterer teksturen betrakteren til å føle jorden’s råhet, nærmest som om de kunne strekke ut hånden og røre den. Den skinnende blå vannet reflekterer solens prakt, bølger med nyanser av blått og grønt som danser med bølgene og skaper en følelse av bevegelse. I forgrunnen nyter en gruppe elegant kledde kvinner dagen sin ved kysten, fremhevet av delikate parasoller som kontrasterer nydelig med den livlige bakgrunnen. Deres tilstedeværelse legger til en sjarm til scenen, og antyder en lat ettermiddag i naturens omfavnelse.

Komposisjonen er godt balansert, med de steinete formasjonene som forankrer stykket mens figurene leder betrakterens blikk mot horisonten. Lek med lys og skygge fremhever dybden, og tilbyr lag med visuell interesse. Dette maleriet, som ble skapt i konteksten tidlig på 1900-tallet, reflekterer den økende fascinasjonen for naturen og fritidsaktiviteter blant de velstående klassene. Kunstneren bruker en løs, impresjonistisk stil, som blander farger i stedet for å omringe dem, og på den måten fremkaller en drømmende kvalitet; det er både idyllisk og forbigående. Den følelsesmessige effekten er merkbar, og vekker nostalgi for de stille dagene tilbrakt ved havet, som klinger med menneskehetens og naturens tidløse dans.