Scenen utfolder seg med en myk, nesten drømmende kvalitet; en vidstrakt, grønn gresslette dominerer forgrunnen og strekker seg mot en rekke bygninger som ligger blant frodige trær. Kunstnerens teknikk, som minner om pointillisme, er tydelig i de små, distinkte penselstrøkene som bygger opp scenen. Teksturen som skapes av disse prikkene gir maleriet en levende, skimrende kvalitet, som om lyset i seg selv er fragmentert og danser på lerretet.

Komposisjonen er balansert; de horisontale linjene i bygningene og horisonten skaper en følelse av ro, mens trærne tilfører et snev av dybde og struktur. Fargepaletten er myk og dempet, med grønnfargen fra gresset og trærne som utfylles av himmelens lyseblå og hvite toner. Figurer av mennesker, små, men til stede på feltet, antyder en atmosfære av fritid og ro. Det fremkaller følelsen av en varm, solrik dag; den friske luften og den lette brisen er nesten håndgripelig. Dette maleriet får meg til å føle at jeg kunne gå inn i det og tilbringe en ettermiddag på plenen.