Kunstverket fanger den eteriske skjønnheten til en venetiansk solnedgang; himmelen brenner med flammende oransje og gult, som subtilt går over i kjøligere blått og lilla. Komposisjonen fremhever et horisontalt plan, dominert av vannet som reflekterer den glødende himmelen over og silhuetten av byen. Bygningene er gjengitt med myke kanter, som blander seg inn i atmosfæren, men arkitektoniske detaljer gir fortsatt en følelse av sted. Den subtile inkluderingen av en halvmåne på himmelen gir et poetisk preg til denne rolige og helt romantiske scenen.

Fra dypet av vannet flyter en gondol forsiktig over scenen; to figurer er vagt silhuett innvendig, og legger til et menneskelig element til det vidstrakte landskapet. Selve penselstrøkene fremkaller en følelse av bevegelse og atmosfære; kunstneren har skapt en drømmende kvalitet, der detaljene mykes opp av lyset og det enorme emnet. Den generelle effekten er en av ro og ærefrykt, en perfekt skildring av byen i skumringen, og et vakkert øyeblikk fanget i tiden.