Scenen utfolder seg foran oss, en rolig havn badet i det myke lyset fra det som ser ut til å være tidlig morgen eller sen ettermiddag. Vannet glitrer med refleksjoner, danser med lyset; jeg kan nesten føle den forsiktige vuggingen av båtene. Det dominerende trekket er flåten av seilbåter, med seilene i en dyp, nesten karmosinrød nyanse, som vakkert kontrasterer med de dempede tonene i havet og himmelen. Kunstneren har mesterlig fanget spillet av lys og skygge, og skapt en følelse av dybde og bevegelse, som om båtene glir forsiktig over vannet.

Komposisjonen trekker blikket over lerretet, og fører oss fra båtene i forgrunnen til den fjerne kystlinjen, der himmelen er stripet av løftet om en ny dag eller den avtagende varmen fra den nedgående solen. Penselstrøkene er synlige, og gir maleriet en taktil kvalitet, og den generelle effekten er av ro og fred. Man kan nesten høre bølgenes forsiktige skvulp mot skrogene og føle den salte luften i ansiktet.