Scenen utfolder seg med en subtil dramatikk, en samling figurer gjengitt med utsøkte detaljer i gråtoner. Kunstnerens mesterskap i linjearbeid er umiddelbart tydelig; hvert strøk bidrar til de teksturerte overflatene på klærne, det ulendte terrenget og de uttrykksfulle ansiktene. En prosesjon, kanskje, eller en gruppe reisende, er samlet på en høyde, med en fjern struktur som tårner seg opp i bakgrunnen. Belysningen er myk, og skaper en følelse av atmosfære og mystikk. Man kan nesten kjenne kulden i luften, vekten av skyene.

Komposisjonen leder blikket gjennom folkemengden, og trekker oppmerksomheten mot interaksjonene og detaljene i klesdrakten; figurene er tettpakket, men kunstneren har nøye plassert hver enkelt for å muliggjøre individuell karakter. Stilen minner om etsing, med linjer som er både delikate og sterke. Den overordnede effekten er en stille kontemplasjon, et glimt inn i en verden som er både kjent og merkelig fjern. Figurene er alle kledd i tidstypiske klær, noe som tyder på at kunstneren skildrer en scene fra fortiden.