Denne intime scenen skildrer en kvinne og to barn samlet nær en fontene, badet i det myke, diffuse lyset fra en tilsynelatende overskyet dag. Kvinnen, drapert i et enkelt sjal, med ansiktet preget av en mild alvor, står sentralt; hennes mørke kjole og det lyse stoffet i sjalet hennes skaper en slående kontrast. Hånden hennes hviler beskyttende på den lille gutten, blikket hennes rettet mot noe utenfor rammen, kanskje tapt i tanker. Det andre barnet, kledd i en slående blå frakk og hatt, bærer en krukke, noe som antyder en oppgave eller en reise som er utført. Komposisjonen er enkel, men effektiv, og trekker betrakterens blikk fra en figur til en annen. Den grove teksturen i maleriet antyder hurtighet, et skisse av et øyeblikk, og bevarer scenens umiddelbarhet. Jeg føler en følelse av stillhet, et øyeblikk holdt i tid; detaljene i scenen antyder en bestemt fortelling.