Dette urovekkende etset avbilder en dramatisk scene med flere figurer kledd i tidsriktige kostymer og masker, stående foran et fengslet publikum. Den sentrale figuren – en kvinne iført en flytende kjole og en mystisk svart maske – fanger øyeblikkelig oppmerksomheten. Hun står litt for seg selv, men ledsages av maskerte menn hvis skarpe blikk og alvorlige uttrykk antyder spenning eller intriger. Den tette, mørke bakgrunnen fremhever figurene i forgrunnen og understreker øyeblikkets teatermessige karakter. Komposisjonen leker med kontraster mellom lys og skygge som forsterker den mystiske atmosfæren.

Kunstnerens nøye bruk av tynne linjer for å bygge teksturer og skygger gir komposisjonen en dyster, nesten klaustrofobisk vekt. Dette chiaroscuro-effekt fremkaller et følelsesladet øyeblikk som lar betrakteren forestille seg hviskede hemmeligheter og usagte dommer. Under scenen står inskripsjonen "El si pronuncian y la mano alargan Al primero que llega", som forsterker det gåtefulle preget og antyder temaer om aksept og muligens tvilsom lojalitet. Verket ble laget i en politisk omveltningstid og reflekterer både samfunnskritikk og teatral satire, karakteristisk for kunstnerens skarpe sosiale kommentar.