I dette fengslende kunstverket er vi vitner til den rå skjønnheten av naturen sammenvevd med menneskelig arbeid. Den dominerende figuren er en hvit hest, sterk og majestetisk, som går over nypløyd jord; dens kraftige form stråler en følelse av edelhet og styrke. Ved siden av den står en mann, kledd i dempede toner, som nesten virker som en skygge mot det livlige landskapet. Denne mannen, med ryggen litt vendt, legemliggjør den motstandsdyktige ånden av landbrukslivet. De bølgende linjene og de dristige penselstrøkene skaper en rytme som gjenklanger med bevegelsene til både hesten og mannen, og får oss til å føle at vi er en del av denne arbeidsomme scenen.

Munch benytter seg av en rik fargepalett, og blander de jordiske røde og brune tonene fra de pløyde markene med de myke grønne og blå nyansene av bakgrunnen. Dette forankrer ikke bare figurene i arbeidet, men gir også stykket en drømmende kvalitet. Himmelen over oss er et nett av pastellfarger, som antyder de tidlige timene av daggry eller sen ettermiddag, og forsterker forbindelsen med tid og naturens sykluser. Den følelsesmessige innvirkningen er merkbar her: det er et tungt vennskap mellom menneske og dyr, som speiler temaene arbeid, dedikasjon og livets og dødens sykliske natur. Historisk sett så denne epoken en sammensmelting av tradisjonelle landbruksmetoder med den voksende moderniteten av 20. århundre, noe som gjør dette verket ikke bare til en fremstilling av livet på landet, men også til en dialog med de endringene som feide over samfunnet.