Portrettet fanger en ung mann, kanskje en gutt på randen av ungdomsårene, med en myk, nesten eterisk kvalitet. Hans blikk er direkte, men mykt, og formidler både en følelse av introspeksjon og en subtil invitasjon til å knytte kontakt. Kunstnerens bruk av lys er mesterlig; det stryker over motivets ansikt, fremhever den delikate rødmen på kinnene og det blå i øynene, og får dem til å virke gnistrende av liv. De løse penselstrøkene i bakgrunnen skaper en følelse av dybde, slik at figuren kan dukke opp fra en tåkete, drømmeaktig atmosfære. Han holder en gyllen kule, hvis detaljer er nøye gjengitt, noe som tilfører komposisjonen et snev av intriger og mystikk, og antyder motivets skjulte interesser eller ambisjoner. Det myke, flytende stoffet i hans hvite skjorte skaper en skarp kontrast til mørket, og trekker betrakterens blikk mot den unge mannens rolige ansikt.