Dette utsøkte portrettet fanger et raffinert øyeblikk mellom to skikkelser i et strengt klassisk interiør, hvor kald grå marmor og høye søyler skaper en høytidelig bakgrunn. Mannen sitter avslappet, men verdig, ved et bord dekket med en rik rød duk; pennen hans hviler på papir mellom vitenskapelige glassinstrumenter, som antyder en scene av intellektuell søken og oppdagelse. Ved siden av ham står kvinnen med ynde, kledd i en delikat hvit kjole med myke blå bånd som mykt kontrasterer med det dype karminrøde bordet. Hennes uttrykk er rolig og lett leken, blikket hennes møter betrakterens med en stille selvtillit som binder sammen den formelle tonen i omgivelsene med varmen mellom dem.

Kunstnerens håndtering av lys og tekstur gir maleriet liv — de voluminøse foldene i kvinnens kjole glitrer med en gjennomsiktig kvalitet, mens subtile skygger fremhever mannens svarte antrekk og detaljene i hans rynkede krage og mansjetter fra perioden. Komposisjonen balanserer elegant den intellektuelle auraen antydet av de vitenskapelige instrumentene og skriftlige dokumentene med den varme menneskelige forbindelsen uttrykt i deres avslappede samspill. Verket speiler opplysningstidens ånd — en feiring av fornuft og fremgang, legemliggjort i parets intime harmoni, subtilt innrammet for å fremheve både individualitet og partnerskap i det raskt skiftende 1700-tallets verden.