Denne frodige skogsscenen fanger et intimt øyeblikk av ro midt i naturens omfavnelse. Det tette løvverket og de høye trærne omkranser en svingete sti som trekker blikket dypere inn i skogen. På høyre kant sitter en enslig skikkelse stille, delvis skjult av grønt, og tilfører en myk menneskelig tilstedeværelse til det ellers ville miljøet. Penselstrøkene er livlige og teksturerte, med prikker og strøk som antyder snarere enn definerer blader, greiner og lys som filtrerer gjennom trekronene. Paletten kombinerer dype grønne, jordaktige brune og sporadiske gyllengule toner, som formidler rikdommen av sensommer eller tidlig høst.

Komposisjonen balanserer de tette, nesten overveldende naturlige formene med en subtil følelse av ro, og inviterer betrakteren til å vandre både visuelt og følelsesmessig inn i scenen. Kunstnerens impresjonistiske teknikk fanger det skiftende spillet av lys og skygge, og fremkaller en sensorisk opplevelse av skogen—lyden av løv som rasler, den kjølige skyggen, til og med den stille pusten til den sittende. Skapt i 1877 speiler verket en epoke fascinert av naturens intime rom, fremstilt med frisk umiddelbarhet som bidro til å definere impresjonismens feiring av hverdagslig skjønnhet og flyktige øyeblikk.