I denne sjarmerende fremstillingen rir et barn på en fantasifull trehest, en inkarnasjon av uskyld og glede. Den unge figuren, iført en lys drakt, fanger seerens oppmerksomhet med et rolig uttrykk som gir en følelse av beundring. De myke penselstrøkene antyder en følelse av bevegelse, og forsterker den drømmende kvaliteten til scenen. Sollyset danser på barnets ansikt mens en frodig hage blomstrer i bakgrunnen, rik på livlige røde og grønne farger som skaper en perfekt kontrast til barnets lyse antrekk. Komposisjonen er balansert og harmonisk, og fører blikket forsiktig mot figuren i sentrum.

Monets evne til å fange essensen av barndom er bemerkelsesverdig; han viser ikke bare barnets fysiske egenskaper, men også den emosjonelle dybden av øyeblikket. Man kan nesten høre den glade latteren som kunne følge med en slik scene; maleriet inviterer oss til et kjært minne. Dette verket, datert til slutten av 1800-tallet, gjenspeiler en kulturell epoke der fritid og familieliv var sentrale temaer i kunsten. Det er en vakker representasjon av barndomserfaringen, som avslører kunstnerens fascinasjon for uskyld, lys og de flyktige øyeblikkene som definerer våre tidlige år.