Scenen utfolder seg med en stillhet, et dempet pust av en dag. Lerretet domineres av elvens vidstrakte vann, som speiler den overskyede himmelen over. Kunstnerens dyktige penselstrøk fanger de subtile endringene i lys og skygge, de milde krusningene på vannoverflaten. En sti, som lett følger kanten av den gresskledde bredden, leder blikket inn i scenen, og inviterer betrakteren til å vandre langs den.

Kunstnerens mesterlige bruk av farge, hovedsakelig dempede grønne, grå og blå, fremkaller en følelse av ro. De fjerne åsene, dekket i en tåkete atmosfære, smelter sømløst sammen med himmelen og skaper en harmonisk komposisjon. Lyset, selv om det er dempet, tilfører dybde og tekstur til landskapet, som om det hvisket hemmelighetene til dagen. Det er en stillhet i scenen, en følelse av å være til stede i et øyeblikk av stille kontemplasjon.