Kunstverket fremkaller en fredfylt venetiansk kveld; en gondol glir uanstrengt over vannet og bærer figurer som bare er silhuetter mot månens myke glød. Kunstneren bruker teknikken med knuste penselstrøk for å fange lysets spill på vannoverflaten, noe som resulterer i en skimrende effekt. Fargene er overveiende dempet, med varme, jordaktige toner i løvverket som kontrasterer mot himmelens og vannets kule blåfarger og gråtoner. Det frakter meg til et sted der tiden sakker ned, og luften er fylt med stille hvisking.