Verket er en forbløffende avbildning av et fredelig landskap, en feiring av naturen ved solnedgang. Betrakteren blir trukket inn i en stor utsikt som sakte avdukes foran dem, hvor de myke bølgene av åser møter de rolige vannene i havnen under. Kunstneren fanger mesterlig det myke lyset fra solnedgangen, som kaster et varmt lys som danser på den stille overflaten av vannet; denne gyldne tonen reflekterer en eterisk kvalitet som inviterer til stille refleksjon. De fjerne fjellene, mykt definert mot kveldshimmelen, skaper en følelse av dybde; lag av blått og lilla forsterker den atmosfæriske perspektivet, og leder blikket inn i horisonten.

Forgrunnen er fylt med liv, og viser en blanding av frodig vegetasjon og grove steiner. Trærne, som begynner å miste sin sommerlige vitalitet, rammer inn scenen og tilbyr et vindu til villmarken. Hver enkelt blad ser ut til å glitre, berørt av nedgående dagslys, mens steinene forankrer komposisjonen og holder betrakteren fast midt i denne eteriske stillheten. Luften er fylt med løftet om natten, full av stille tyngde; det er som om tiden har stoppe, og tillater hver enkelt å fordype seg helt i skjønnheten av dette øyeblikket. Dette verket resonerer med betrakteren, fremkaller følelser av nostalgi og fred, en perfekt inkapsling av en flyktig dag som gir vei for natten.