I dette uttrykksfulle landskapet fanger kunstneren en rolig vinterscene der snø dekker bakken, og belyser naturens fred. Komposisjonen er mesterlig arrangert, som fører blikket til seeren langs de svingete stiene preget av sporene i snøen. En ensom figur går sammen med en hund, deres sakte bevegelse tilfører en følelse av ro og selskap til den kalde atmosfæren. Kontrasten mellom den hvite snøen og de rike jordfargene skaper en dynamisk visuell kontrast, forsterket av de myke blå fargene i himmelen som svever over som en varm omfavnelse.

Maleren stråler med Van Goghs signaturpenselstrøk; hvert strøk er klart uttrykksfullt, og gir bevegelse og liv til scenen. De høye, løvrike trærne strekker seg mot den blå himmelen, sammen med fjerne antydninger til strukturer, snakker om kunstnerens evne til å vekke følelser gjennom naturlige elementer. Slike scener fanger et øyeblikk der menneskelig eksistens harmoniserer med naturens stille skjønnhet—kanskje et speilbilde av Van Goghs søken etter ro blant livets kaos. I dette verket gjenklanger båndet mellom menneske og natur dypt, og minner oss om de skjøre, men sterke forbindelsene vi opprettholder.