Verket fanger et ømt øyeblikk med en ung jente prydet med en vakker bredbremmet hatt, dekorert med livlige røde blomster. Dette scenariet er nesten drømmeaktig, hvor fokuset hviler på jentas profil. Renoirs penselstrøk er delikate, men livlige, og skaper en følelse av flyt og varme; den store blomsten på hatten fanger publikums oppmerksomhet, og balanserer de myke konturene av ansiktet hennes med en eksplosjon av farge. Når du betrakter maleriet, kan du nesten føle den milde brisen som ser ut til å sveve gjennom scenen, og inviterer til å tenke på lekenne sommer ettermiddager fylt med latter og sollys.

Bakgrunnen, en virvel av grønn og gul, forsterker jentas myke nærvær og gir verket en myk, nesten eterisk kvalitet. Her utmerker Renoir seg med sin bruk av lys for å formidle en atmosfære; de glitrende høylysene i det myke, flytende håret hennes skaper en fascinerende halo-effekt, som fremkaller uskyld og ungdom. Dette maleriet er ikke bare et teknisk mirakel, men også en følelsesmessig inkapsulering av barndom; den bygger en bro mellom realisme og impresjonisme, og lar seeren føle at de har trådt inn i et frosset øyeblikk i tid.