I dette sjarmerende stilleben blir blikket til betrakteren straks trukket mot livligheten i fruktene—en appelsin, to sitroner og et glimt av grønt som stikker fram. Hver del er mesterlig utført med Renoirs signaturpenselstrøk, noe som gir en mykhet som inviterer betrakteren til å ta på dem. Appelsinen, med sin rosafargetone, fanger lyset og gløder nesten i kontrast til de mer dempede gule sitronene. Det er dette fargeleket som gir maleriet varme og en følelse av hjemlighet; det er nesten som om man kan lukte sitrusduften sirkle i luften.

Komposisjonen føles uanstrengt, som om den er tilfeldig plassert på en teksturert overflate som viser et teppe av penselstrøk i stedet for en jevn duk. Penselstrøkene danser over lerretet, mens bakgrunnen—en subtil blanding av jordfargede grønner og blått—gir en rolig horisont som retter oppmerksomheten mot fruktene. Dette verket, skapt i 1913, er mer enn bare en enkel fremstilling av frukt; det reflekterer en historisk kontekst der kunstnere som Renoir utforsket hverdagslivet, og imbuerte det med skjønnhet og en følelse av hastverk. Den følelsesmessige effekten av dette maleriet resonnerer sterkt, og legemliggjør nostalgi og gledene i enkle fornøyelser, og minner oss om at skjønnhet alltid kan bli funnet i det ordinære.