Scenen utfolder seg som en hvisket hemmelighet, en akvarell badet i solens milde favn. Den enorme himmelen dominerer, et lerret av myke blåtoner og perlehvitt, der skyer driver som eteriske skip. Havet nedenfor reflekterer himmelen, overflaten er en dans av safir og turkis, som antyder usynlige dyp. En ensom seilbåt, med seilene som vaier, skjærer gjennom vannet, et lite punktum i horisontens store fortelling.

Kunstneren mestrer akvarellteknikken, slik at mediets gjennomsiktighet kan skape en følelse av atmosfære og avstand. Forgrunnen, en sandstrand, er gjengitt med en delikat berøring, de subtile fargevaskene antyder leken med lys og skygge. Fjerne fjell, tåkete og utydelige, fullfører komposisjonen, forankrer scenen og inviterer øyet til å vandre. Det er et fanget øyeblikk, et flyktig inntrykk, gjennomsyret av en ro som beroliger sjelen.