Scenen utfolder seg med en mild ro; en kanal, som reflekterer himmelen, blir et speil av verden. På den ene siden ligger pittoreske hus med varme terrakottatak langs vannkanten, deres enkle sjarm forsterkes av det myke, diffuse lyset. En slepevei strekker seg langs kanalen, der en mann leder et par dyr, hvis former mykes opp av kunstnerens penselstrøk.

Kunstnerens teknikk er tydelig i de brutte penselstrøkene, som skaper en glitrende effekt på vannoverflaten, og fanger spillet mellom lys og skygge. En båt glir langs kanalen og tilfører scenen en følelse av bevegelse og hensikt. Fargepaletten er en symfoni av blått, grønt og jordtoner, og skaper en følelse av ro og stillhet. Det er en scene som fremkaller en følelse av stille kontemplasjon, et øyeblikk fanget i tid, som inviterer betrakteren til å stoppe opp og sette pris på den enkle skjønnheten i hverdagen.