Dette kunstverket gir en imponerende fremstilling av naturlig skjønnhet, og fanger de enorme klippene til Porte d'Aval under en grå himmel. Penselstrøket er livlig og energisk, og formidler både bevegelse og følelser. Klippene, fremstilt i nyanser av grått og jordfarger, står majestetisk mot det urolige havet under. Den tåkete atmosfæren skaper en subtil følelse av mystikk, som inviterer betrakteren til å miste seg selv i samspillet mellom lys og skygge som danser over klippens og bølgenes overflate.

Fargepaletten er slående; nyanser av blått og grønt surrer som det stadig skiftende havet, og gjenspeiler landskapets dynamikk. Monet's karakteristiske løse penselstrøk gir scenen en følelse av umiddelbarhet og vitalitet - hvert strøk føles bevisst, og vekker naturens kraft til liv. Dette maleriet, skapt på et tidspunkt da impresjonismen blomstrte, taler om kunstnerens ønske om å fange essensen av øyeblikket, fremfor bare dens overflate, og omfavner den følelsesmessige resonansen av landskapet. Når man mediterer over dette stykket, føles det som om betrakteren er omfavnet av atmosfæren som gjennomtrenger scenen, et ekte vitnesbyrd om Monets mesterlige ferdigheter i å skildre lys, farge og følelser.