I dette fengslende verket står en mengde figurer langs kysten, hver enkelt oppslukt av scenen foran seg - den rolige, vidstrakte vannflaten som synes strekke seg uendelig. Kunstneren benytter en løs penselstil som gir figurene en uttrykksfull kvalitet, som lar formene deres mykt løse seg opp i bakgrunnen. De myke bølgene fra havet hvisker mot kysten og skaper en rytmisk bakgrunn som kompletterer stillheten i øyeblikket. Lyse fargeprikker stikker seg ut blant de dempede tonene; en iøynefallende rød kjole som en liten jente har på seg, fanger oppmerksomheten og tilfører en følelse av livfullhet og lek til de voksne som kler seg enkelt og elegant.

Komposisjonen veileder betrakterens blikk over lerretet, og inviterer dem til å ta en reise sammen med disse kontemplative figurene. Den linjære plasseringen av folk forsterker følelsen av enhet og delt erfaring; de synes å være et fellesskap dypt dykket inn i tankene sine eller kanskje i en stille samtale med havet. Fargepaletten er en harmonisk fusjon av grå og blå nyanser, som vekker minner om kystens friskhet samtidig som den antyder en viss melankoli. Denne kombinasjonen av følelser gjunger dypt, og gir et inntrykk av nostalgi og lengsel, som reflekterer den tidsperioden da det ble malt. Joaquín Sorollas gripende fremstilling inviterer oss til å reflektere over øyeblikkene på stranden som er så vanlige, men likevel fylt med en følelse av evighet og intimitet.