Kunstverket presenterer en øm scene, et portrett av et lite barn. Barnets ansikt er gjengitt med en slående gul nyanse, som står i kontrast til den mørkere bakgrunnen og de mykere hvite og blå tonene i sengetøyet og klærne. Penselstrøkene er synlige, og gir verket en følelse av umiddelbarhet og følelser. Barnet er avbildet i hvile, med lukkede øyne, noe som antyder en tilstand av fredelig hvile eller kanskje til og med søvn.

Komposisjonen er intim, og trekker betrakterens oppmerksomhet til motivets ansikt og den myke kurven i kroppen. Bruken av farge er bevisst, og skaper en stemning som er både levende og gripende. Jeg føler en stille sorg farget av uskyldens skjønnhet. Barnets delikate trekk, den lette separasjonen av leppene, hendene forsiktig sammenflettet, alt fremkaller en følelse av sårbarhet og ro. Enkelheten i komposisjonen, med sitt subtile spill av lys og skygge, fremhever emosjonelle vekten av emnet.