Midt i det myke lyset fra kveldshimmelen, fanger dette verket et rolig vinterlandskap der en delikat blanding av farger vekker en myk og fredelig atmosfære. Horisonten glitrer med nyanser av blek oransje og subtil rosa, mesterlig malt med brede penselstrøk. Denne varme bakgrunnen står i vakker kontrast til de kalde grønne og blå i forgrunnen. De spredte trærne som pryder landskapet, med sine nakne grener, antyder stillheten til en vinterkveld, men det finnes et hint av liv i de grønne flekkene som stiger frem mellom snøen. Det er som om naturen holder pusten i dette rolige øyeblikket.

I dette verket kan man nesten høre hvisket fra vinden som stryker over grenene, og føle kulden i luften som omgir en. Kunstneren bruker en løs teknikk, der brede penselstrøk gir en nostalgisk kvalitet, og fanger ikke bare en scene, men også en flyktig følelsesopplevelse; hvert penselstrøk formidler bevegelse og følelser og trekker betrakteren inn i en tilstand av rolig refleksjon; dette er essensen av impresjonismen, der stemningen av øyeblikket overgår den enkle framstillingen av virkeligheten. Dette stykket fremhever skjønnheten som finnes i enkelhet og inviterer oss til å stoppe opp, puste og verdsette naturens kortvarige lys og landskap.