Kunstverket fanger et rolig øyeblikk, sannsynligvis inspirert av diktet som er innskrevet til venstre. To figurer, antagelig en mor og barnet hennes, sitter på en benk med utsikt over en rolig innsjø. Enkelheten i tusjteknikken fremhever renheten i scenen. Stilen heller mot minimalisme, der de essensielle elementene — innsjøen, de fjerne fjellene, en pagode og flere båter — er gjengitt i noen få, dristige strøk. Bruken av negativ rom er også bemerkelsesverdig, slik at øyet kan hvile og vandre. Fuglene som svever på himmelen bidrar til følelsen av fred. Jeg kan nesten høre den forsiktige klukkingen av vannet mot båtene og føle varmen fra den nedgående solen. Den generelle komposisjonen skaper en sterk følelse av ro og intimitet; den inviterer seerne til å stoppe opp og betrakte skjønnheten i øyeblikket. Kunstverket antyder en dyp forbindelse til naturen og de enkle gledene i livet.