Dette uttrykksfulle maleriet tar betrakteren med til en mystisk, nesten urtidsaktig skogsscene hvor to hester står ved en glitrende vannpytt. Den større, lyse hesten bøyer hodet for å drikke, og refleksjonen smelter sammen med det mørke, bølgende vannet under, mens en mindre, livlig rød hest står våken i bakgrunnen. To nakne figurer sitter over scenen, smeltet sammen med skyggefullt greinvær og tett løvverk, noe som tilfører maleriet en gåtefull appell. Komposisjonen balanserer dyktig lys og skygge og leder øyet gjennom et nettverk av sammenflettede greiner og livlige fargeflekker.

Utført med rike, tette penselstrøk, bruker kunstneren en fargepalett dominert av grønt, blått og rødt – jordnære, men samtidig nesten overjordiske nyanser som skaper en hjemsøkt stemning. Lysspillet antyder en fortelling utover det synlige, og inviterer til hviskinger om myter og skjulte ritualer. Lerretet vibrerer av følelsesmessig spenning, en blanding av ro og primitiv energi, og fanger det rå og intime båndet mellom mennesker, dyr og natur. Skapt på slutten av 1800-tallet, står verket som et dypt symbol på kunstnerens overgang fra tradisjonell realisme til en mer symbolsk og mystisk fremstilling av natur og eksistens.