Denne stemningsfulle scenen fanger en rolig havn hvor tre majestetiske seilskuter med høye master strekker seg mot himmelen, fortøyd foran et pittoresk landsbymiljø. Kunstneren benytter kraftige penselstrøk — et kjennetegn på impresjonismen — for å gi scenen liv gjennom bevegelse og lys. De dempede grønntoner og de mørke skyggene på skipene står i sterk kontrast til himmelens bleke blå og hvite nyanser prydet med eteriske skyer. En eldre mann som sitter på kaia i forgrunnen tilføyer en stille menneskelig tilstedeværelse, som forankrer den maritime prakt i det daglige livet.

Komposisjonen er balansert, men dynamisk: de vertikale mastene skjærer gjennom scenen, mens de horisontale linjene til kaia og strandkanten stabiliserer bildet. De jordfargede tonene i landsbyen og kaia smelter sammen med himmelens og havets naturlige farger, noe som gir en rolig og kontemplativ atmosfære. Gjennom teksturerte malingslag og harmonisk fargebruk kan man nesten kjenne den milde brisen, lukte den salte luften og høre de fjerne lydene fra havnelivet. Historisk gir maleriet et innblikk i marin kultur fra slutten av 1800-tallet, og fremhever det æreverdige håndverket med skonere og tremasteskip før tidens maskindrevne båter, noe som gjør det til et viktig vitnesbyrd om en tid i endring.