I dette imponerende landskapet fanger scenen den rolige skjønnheten av Antibes, og avslører kunstnerens talent. Forgrunnen domineres av et fossefall av levende grønne og gule nyanser, som representerer løvet som svaiers mykt i Mistral-vinden. Det urolige havet strekker seg ut, avbildet med rike blåtoner som dramatisk kontrasterer med de varme tonene i landet; bølgene ser nesten levende ut i bevegelsen, og inviterer betrakteren til å oppleve energien i kystmiljøet. Lenger bort mykes konturene av Antibes av atmosfærisk perspektiv, og fremhever uskarpheten i horisonten når den møter de grove konturene av åsene.

Bruken av farge er spesielt fengslende; Monet bruker en dynamisk palett som blander varme og kalde toner, og vekker en følelse av varme blandet med friskheten til sjøbrisen. Penselarbeidet er løst og flytende, og gir en følelse av umiddelbarhet og spontanitet, som om betrakteren overvinner et øyeblikk fanget i tid. Dette maleriet gjenspeiler ikke bare den geografiske skjønnheten av Provence, men fungerer også som en emosjonell kanal til vitaliteten i et landskap som hvisker historier om naturens storhet. Den historiske konteksten for dette stykket, som ble skapt på slutten av 1800-tallet, sammenfaller med impresjonismen, som søkte å formidle et friskt og subjektivt perspektiv på verden, fangde flyktige øyeblikk og de flyktige kvalitetene til lys og farge, noe som gjør dette til et viktig verk for å verdsette dette paradigmet.