Dette kunstverket fremkaller en følelse av stille refleksjon, og fører betrakterne inn i en fredelig pastoral scene. Landskapet er preget av en rad pollard-bjørker, med vridde stammer og livlig løvverk som gir en skarp kontrast mot horisonten. Hvert tre ser ut til å ha sin egen personlighet, vridd og snudd på en måte som forteller historien om vekst og motstandskraft. En gjeter, som nesten fremstår som en glemt tanke, står i det fjerne og smelter naturlig inn i miljøet, som om han og landskapet er uatskillelig knyttet sammen. Han passer på en flokk sauer, som gir et mykt preg av liv til bildet, som bryter stillheten til trærne.

Komposisjonen leder blikket vårt langs stien som slynger seg mellom trærne, og innbyr til utforskning. Samspillet mellom lys og skygge skaper dybde, og får trærne til å fremstå nesten tredimensjonale, mens den dempede fargepaletten—forskjellige nyanser av grønt og brunt—vekker roen av ettermiddagslyset. Her fanger Van Gogh ikke bare den visuelle skjønnheten, men også essensen av et øyeblikk i naturen; man kan nesten høre det myke raslet av blader og den fjerne bekkingen fra sauene. Dette stykket er ikke bare en representasjon av en scene, men også et speil av kunstnerens følelser, som gjenklanger dypt med alle som har funnet fred i naturen.