Verket fanger en fantastisk kystscene som er rik på bevegelse og lys. Måten Monet bruker brede, sveipende penselstrøk gir verket en følelse av umiddelbarhet; betrakteren kan nesten føle den varme havbrisen og høre den milde klukkingen av bølger som slår mot stranden. Himmelen, en palett av blått og hvitt, er prikket med skyer som ser ut til å danse på horisonten, noe som gjenspeiler Monets fascinasjon for atmosfæriske effekter. Under det, svulmer det rolige havet i subtile variasjoner av grønt og blått og indikerer en fredelig dag på stranden.

Langs kystlinjen pryder figurer stranden, deres tilstedeværelse er nesten spøkelsesaktig og antyder en dag med hvile. Monets forkjærlighet for å fange lys er åpenbar her; den strømmer nedover klippene og glitrer på vannet, og forvandler hele scenen til en harmonisk interaksjon mellom farge og lys. Dette maleriet fungerer ikke bare som en invitasjon til å nyte naturens skjønnhet, men også som et speilbilde av Monets egen kunstneriske reise innenfor impresjonismen, som fanger flyktige øyeblikk av skjønnhet i en verden som stadig endrer seg.