Denne intime tegningen fanger et kjærlig øyeblikk mellom en mor og hennes lille sønn. Moren ligger tilbakelent, og hennes ansikt er tegnet med myke, men uttrykksfulle linjer som viser en kompleks blanding av tretthet og hengivenhet mens hun holder barnet nært. Barnet, kledd i varme klær og en mørk lue, står vendt mot henne, og hans lille skikkelse står i kontrast til den avslappede holdningen til moren. Kunstneren bruker en begrenset palett med svart og rødlig kritt på en nøytral bakgrunn, noe som gir verket en varm, nostalgisk atmosfære. Linjene er løse og uttrykksfulle, og formidler bevegelse og en uformell intimitet heller enn detaljerte trekk.

Komposisjonen fører blikket mot den milde forbindelsen mellom de to; armene som omfavner og barnets oppmerksomme posisjon skaper en sirkel av emosjonell varme. Skygging og kryssskyggelegging tilfører dybde samtidig som de bevarer en letthet som omfavner øyeblikkets forgjengelighet. Denne tegningen, med sine myke konturer og uttrykksfulle økonomi, inviterer til å kjenne det stille båndet av kjærlighet og omsorg, typisk for tidlige 1900-talls hjemlige scener. Signaturen nederst til høyre knytter verket til skaperen og tilfører et personlig preg til dette gripende øyeblikket i familielivet.