Dette delikate kunstverket fanger en ung kvinne som elegant ligger utstrakt på en utsmykket divan. Utført hovedsakelig i myke pastell- og blyanttoner, oppnår verket en subtil balanse mellom lys og skygge som formidler en følelse av ro og stille hvile. Den avslappede posisjonen — hodet hviler på en pute, øynene er lukket eller nesten lukket, og kroppen er elegant utstrakt på den bueformede divanen — antyder et øyeblikk av hvile eller introspeksjon. De flytende linjene i kjolen hennes, tegnet med raske og sikre streker, fremhever femininitet og mykhet i scenen, mens den subtile fargepaletten med kremete, varme rosa toner og oker-aksenter gir bildet varme og intimitet. Den runde hatten hun holder forsiktig i fanget, dekorert med en dristig sløyfe, utgjør et kontrasterende fokuspunkt til det luftige stoffet.

Komposisjonen legger vekt på konturer og flyt, og viser kunstnerens mesterlige håndtering av linjer og en raffinert teknikk for å fange menneskekroppen med enkelhet, men stor uttrykksfullhet. Den dekorative rammen rundt divanen, tegnet med elegante, bølgende linjer, omslutter figuren som en mild omfavnelse og fremhever dette øyeblikket av stille luksus og hvile. Følelsesmessig vekker verket nostalgi etter det behagelige og rolige fritidslivet i fordums tider — man kan nesten føle tekstilenes mykhet, hvisken fra en stille ettermiddag og kanskje den flyktige melankolien i en forgjengelig skjønnhet. Som et eksempel på tidlig 1900-talls figurativ kunst legemliggjør dette verket sjarmen og nåde fra Belle Époque-estetikken, hvor eleganse og raffinement møtes med det personlige og intime.