Denne fengslende scenen utspiller seg ved en solfylt brønn ved sjøen, hvor to kvinner utfører den tidløse handlingen med å hente vann. Kunstneren benytter en grundig pointillist-teknikk, og skaper komposisjonen med levende fargepunkter som glitrer og smelter sammen på avstand, noe som fremkaller en strålende og rolig atmosfære. De to kvinnene poserer med delikat eleganse – den ene løfter bøtten festet til brønnens talje, den andre lener seg frem med en grønn beholder, begge kledd i kontrasterende, men harmoniske nyanser av purpur, rødt og jordfarger. Bak dem slynger en svingete sti seg oppover åsen, der en tredje figur nærmer seg med en kurv, lett skisset for å antyde avstand og bevegelse. Det azurblå havet glitrer med seilbåter, og horisonten flyter mykt sammen med myke åser som balanserer forgrunnen.

Fargepaletten — dominert av varme gule toner, gyldent sand og intense blåfarger — inviterer til en middelhavsfølelse; de pointillistiske prikkene smelter visuelt sammen for å skape glitrende lyseffekter som gir en nesten taktil kvalitet av sol og havbris. Følelsesmessig pulserer maleriet med stille hjemme-rutine og fredelig hverdag, samtidig som det antyder en vedvarende fortelling om et liv nært knyttet til naturen. Historisk stammer dette verket fra neoimpresjonismens høydepunkt, da kunstnere forsøkte å fange lysets essens gjennom fargevitenskap i stedet for brede penselstrøk. Pointillist-teknikken feires her, og viser hvordan prikker konvergerer for å danne slående levende og teksturerte scener, noe som gjør dette verket viktig som vitnesbyrd både om teknikk og skjønnheten i hverdagsøyeblikk hevet til monumentalt nivå.