Denne delikate tegningen fanger to kvinnelige hoder med en mesterlig økonomi av linjer og farge, og fremkaller en stille intimitet og eleganse. Den sentrale figuren vises i profil, med en avslappet, men verdig holdning, med nøye oppmerksomhet på de myke bølgene i det rødbrune håret hennes og den forsiktige kurven i hånden som hviler på en overflate. Nær henne dukker et annet ansikt opp i en mer eterisk og ufullstendig form, fremstilt med myk skyggelagt tone som kontrasterer med de skarpere linjene i hovedportrettet. Kunstnerens teknikk kombinerer dyktig flytende røde krittlinjer med fin svart skravering for å skape volum og tekstur, mens subtile, nesten gjennomsiktige farger tilfører en varm og dempet glød. Komposisjonen balanserer mellom solide, fullt realiserte former og lyrisk skissepreg, noe som gir en følelse av spontanitet og umiddelbarhet.

Fargepaletten domineres av varme brune og sepia-toner med innslag av hvitt, som forsterker portrettets nostalgiske og ømme stemning; mykheten antyder morgenlys eller et flyktig øyeblikk av hvile. Emosjonelt inviterer verket til refleksjon rundt femininitet og den intime naturen til observasjon; det er en stille introspeksjon, som om subjektet er fanget i en privat drøm, mens det andre ansiktet kanskje antyder minner eller en indre dialog. Historisk sett knytter tegningen seg til kunstneriske utforskninger fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet om sjarm og personlighet gjennom portrett, og viser frem en raffinert tegneteknikk som er både elegant og tilgjengelig. Dette verket står som et vitnesbyrd om samspillet mellom presis teknikk og uttrykksfrihet i å fange den menneskelige ånd.