Dette portrettet viser en eldre herre badet i varme, dempede bruntoner og okertoner, og skaper en sjelfull og ettertenksom atmosfære. Børstestrøkene rundt kantene er forsiktige, men løse, noe som står i sterk kontrast til den detaljerte gjengivelsen av ansiktet, spesielt rundt øynene og den distinkte hvite skjeggen og barten; noe som gir figuren en verdig og kontemplativ tilstedeværelse. Den mørke bakgrunnen omslutter ham, og lar de subtile høydepunktene på ansiktet og klærne tre fram som tause hviskinger mot den omgivende skyggesiden, og inviterer betrakteren til dypere refleksjon over alder, visdom og verdighet. Det finnes en intim stillhet i verket, som om subjektet bærer på historier som han forsiktig hvisker til dem som er villige til å se utover overflaten.

Kunstneren bruker chiaroscuro-teknikken mesterlig for å forme mannens trekk, fremheve hudens tekstur og de myke bølgene i håret hans. Komposisjonen plasserer ansiktet litt til høyre for sentrum, noe som gir en følelse av naturlig bevegelse og menneskelighet fremfor streng symmetri. Den jordaktige paletten forsterker verkets tidløse kvalitet, hyller den klassiske portretttradisjonen samtidig som den tilfører unik varme og umiddelbarhet. Historisk sett reflekterer verket tidlig 1900-talls verdsettelse av karakter og indre liv fremfor bare ren fysisk likhet, og markerer det som et betydningsfullt bidrag til portretttradisjonen bevart i National Portrait Gallery i London.