I dette uttrykksfulle landskapet omfavner den kalde sjarmen til en vinterdag i Amsterdam betrakteren med sin tåkete atmosfære. De myke penselstrøkene skaper et inntrykk av livlige båter, hvis mørke skrog vugger forsiktig i en glitrende kanal. Monet fanger essensen av scenen ikke med detaljerte beskrivelser, men med en flytende interaksjon av lys og tekstur; de uklare konturene antyder bevegelse og den flyktige naturen av vinterlys.

Fargepaletten er en drømmende fusjon av dempede gråtoner, jordfarger og delikate blåtoner, som gir verket en rolig, men nostalgisk atmosfære. Tåkeforhenger veves sammen med vannets stillhet, og drar blikket mot horisonten der figurer ser ut til å smelte inn i landskapet – en invitasjon til å reflektere over kontrasten mellom mennesket og naturen. Dette maleriet viser ikke bare Monets geni i å fange flyktige øyeblikk, men fungerer også som en påminnelse om den stille skjønnheten som finnes i vinterens ensomhet.