Denne rolige scenen fanger en stille bekk omgitt av høye palmer, hvis slanke stammer og fjærlignende blader svaier forsiktig i en usynlig bris. Vannet speiler de myke tonene fra en oppgående eller nedgående sol, og kaster et delikat rosa og oransje skjær over himmelen og den rolige overflaten under. På venstre bredd er to små figurer – kanskje fiskere eller vandrere – som tilfører et subtilt menneskelig preg, deres tilstedeværelse druknet i den majestetiske naturen rundt. Komposisjonen balanserer det tette løvverket til venstre med de vidstrakte, tåkete fjellene til høyre, og skaper en harmonisk samhandling mellom jord, vann og himmel.

Maleriet er utført med delikate penselstrøk og en dempet palett, og formidler en rolig, kontemplativ stemning. Den myke blandingen av farger og lys fremkaller en følelse av fred og tidløshet, og inviterer betrakteren til å tre inn i dette skjulte hjørnet av naturen. Malt midt på 1800-tallet, reflekterer det tidens økende interesse for å fange flyktige øyeblikk i naturen, med vekt på atmosfære og lys fremfor detaljer. Den milde impresjonistiske touchen varsler utviklingen av kunstnerens stil, og gjør verket til en viktig bro mellom tradisjonell landskapskunst og fremvoksende moderne følelser.