Øyet trekkes umiddelbart mot den livlige gruppen av blomster, gjengitt med penselstrøk som ser ut til å danse på lerretet. Karmosinrødt, gull og hint av rosa blander seg, og skaper en fest for sansene; som om kunstneren hadde fanget et flyktig øyeblikk av ren, uforfalsket glede. Bakgrunnen, en dyp, nesten dyster grå, gir en skarp kontrast som lar blomstene virkelig skinne. En lys form, sannsynligvis en duk, fungerer som et hvilested for buketten og rommet de okkuperer.

Når man ser nærmere, kan man nesten kjenne teksturen i malingen, måten den er påført i tykke, selvsikre lag. Komposisjonen føles intim, nesten som om vi titter inn i et privat øyeblikk, et øyeblikksbilde av et kjært minne. Påføringen av malingen er løs, og energien er påtagelig; kunstneren ser ut til å være mindre interessert i en perfekt gjengitt representasjon og mer fokusert på å fange essensen av blomstene, deres flyktige skjønnhet. Den uformelle utformingen av komposisjonen antyder spontanitet, en feiring av skjønnheten som finnes i hverdagen.