Dette maleriet fanger en fredelig vinterscene, hvor flytende is blander seg med mykt vann under en myk, pastellfarget himmel. Kunstnerens penselstrøk er både uttrykksfulle og flytende, noe som lar betrakteren nesten føle kulden fra vinterluften mens de blir trukket mot landskapets ro. Isen skaper geometriske mønstre på den reflekterende overflaten av vannet, som vakkert kontrasterer med himmelens delikate nyanser—myke blåtoner som smelter inn i varme fersken- og korallfarger, og evokerer en følelse av ro og fred. Når man ser dypere, gir de fjerne åsene en myk bakgrunn, som ruller som bølger, og tilfører dybde til komposisjonen.

I forgrunnen fremstår trærne livlige—en blanding av røde, oransje og kastanjefarger som varsler den usikre ankomsten av våren, som står mot den rolige blå bakgrunnen. Monets fargebruk her er mesterlig; den klinger med en følelsesmessig varme midt i sesongens kulde. Samspillet mellom lys og skygge danser på vannet, og reflekterer Monets dype forståelse av naturens nyanser. I dette verket kan man føle både tidens forbigående og skjønnheten, en essens som er typisk for fransk impressjonisme.