Scenen utfolder seg med en dramatisk energi, en symfoni av fossende vann og dystre himler. Kunstneren fanger mesterlig naturens rå kraft; fossen, en strøm av hvitt skum, krasjer over ulendte klipper, og skaper en følelse av utemmet villmark. En ensom figur, silhuett mot den turbulente bakgrunnen, står på kanten av stupet, forminsket av landskapets uendelighet.

Komposisjonen er et vitnesbyrd om kunstnerens dyktighet i å fange samspillet mellom lys og skygge. De mørke, truende skyene over antyder en forestående storm, som kontrasteres av det lyse, solrike vannet. Fargepaletten domineres av jordtoner og kalde blåtoner, som fremkaller en følelse av både ærefrykt og uro. Penselstrøkene er synlige, og gir maleriet en taktil kvalitet, og inviterer betrakteren til å føle spruten av vannet og kulden i luften. Det er en levende skildring av det sublime, der naturens kraft er både vakker og skremmende.