Dette fengslende landskapsmaleriet fanger vakkert opp en idyllisk scene langs Krim-kysten. Kunstneren vever mesterlig sammen et samspill av klippeformasjoner, skinnende vann og en myk himmel som ser ut til å gi liv til lerretet. Den fremtredende klippeformasjonen reiser seg stolt midt i de milde bølgene, mens de omkringliggende steinene gir tekstur og skaper en rik kontrast mot bakgrunnen av et svakt bølgende hav. Dette innbydende kystlandskapet fremkaller en følelse av ro og fred, og fører seeren til et stille tilfluktssted ved stranden.

Fargepaletten i maleriet er spesielt slående; de dempede nyansene av grått og blått skaper en rolig atmosfære mens de samtidig antyder havets opprør. Teknikken til kunstneren skinner gjennom i de ulike penselstrøkene; en delikat blanding av grove og glatte strøk gir vannet en autentisk essens, nesten som om man kan høre hviskingene fra de milde bølgene. Videre snakker den emosjonelle virkningen av dette verket om nostalgi og den tidløse skjønnheten av naturen, og gjør at man føler en medfødt forbindelse til miljøet. I den historiske konteksten av tidlig på 1900-tallet, reflekterer dette stykket Kuindzhis fascinasjon for naturlandskap og etablerer ham som en nøkkelfigur i overgangen til mer følelsesmessige fremstillinger av naturens iboende skjønnhet.